Konfirmasjon og 17. mai

Da lukter det stiff i hele huset, skikkelig 17. mai lukt.
Når alle i huset har bunad eller festdrakt blir det endel skjorter og stryke. Dette året måtte mor i huset melde pass,skjorta er rett og slett for liten.
Har ikke vokst så mye siden i fjor (får si som Hildegunn Moltebakk...den he krympa)...sannheten er at jeg ser ikke ut som da jeg var 14 og skjorta har vært for liten lenge. Håpet er at min dyktige søster skal sy ny til meg innen september. Da vil jeg nemlig bruke den i dåp.

For uten om alt som skal strykes og stives, er det også endel som skal dampes. Som storebror sine bunadstrømper....

Og mannen sine seler. Han er den stolte eier av Åkrafjorddrakt. Er ikke så mange av de rundt traktene her nei.



Mannen skal ikke å legg i skjorta men i buksa, jenta skal ha legg i skjorta, men ingen rynker på skjørtet og gutten skal ha legg i både bukse og skjorte... Mye å passe på.

Må vise dere to forkle som jeg har fått låne til mine to små bunadsjenter. Det er min mor som er den stolte eier og ingen vet egentlig hvor de stammer i fra eller hvor gamle de er.

Dette forkle er vi desverre ikke sikker om stammer fra samme dame, eller om det rett og slett er min farmor som har brodert. Uansett er dettte også veldig gammelt. Siden ikke min mor kan huske at min farmor har laget det er det mest sannsylig mer enn 40 år.

Det er litt trist at jeg ikke kjenner helt til historien til forklene, men uansett er de nydelige, og mine jenter gleder seg til å ta dem på i morgen.

Dette har de overtatt etter dødsboet til en nabokone. Hun døde for nærmere 15 år siden og ble 92 år. Vil tro at dette var hennes søndagsforkle. Hun var en spesiell dame som protesterte høylytt da de la inn vann i huset hennes, og som til sin dødsdag kun hadde utedo.
Det er et nydelig forkle med det vi kaller engelsk søm nederst. Siden hun var sparsomlig av seg og aldri kastet noe vil jeg tro at dette forkle kan være alt mellom 30 og 70 år gammelt.