I dag har min kjære mann og jeg 9 års
bryllupsdag... At tiden flyr er det ingen tvil om, og at vi er over de 7 gode årene og inni de 7 vonde merker vi ikke noe til...
Livet på haugen er godt å leve.
Personlig husker jeg dagen for 9 år siden utrolig godt. Spenningen over hva som skulle skje, stresset og nervøsiteten for at alt skulle gå som planlagt. Gleden over å dele dagen
sammen med alle man er glad i.
Selve bryllupet foregikk i kapellet min man ble døpt og konfirmert i.
Det nydelige kapellet ligger helt inni
Åkerfjorden, mellom
mektige fjell, og helt ved fjorden...Trollsk og mystisk. Den er nydelig dekorert innvendig og ikke særlig vanskelig og lage flott til
fest.
Siden kapellet ligger 2 timers kjøring fra der vi bor var min kjære pappa så snill og stilte opp som sjåfør for alle gjestene. Han er gammel bussjåfør og fraktet alle tryggt gjennom
Sunnhordlans vakre landskap.
Turen gikk bla forbi en av verdens vakreste fosser, Langfoss
Dagen startet i frisørstolen i Skånevik...som også hadde torgdager den dagen. Det var sol fra skyfri himmel og alt låg tilrette for en vakker dag.Fotografering ble gjort før
kirken for å spare tid...lang dag med mye reising. Har jo ingen bilder fra brylluppet inne på maskinen desverre...men det var varmt, vakkert, helt nede i
strandkanten.
Festen ble avholdt på Naustet på Alvsvåg. Det ligger også like ved sjøen så det ble tatt noen bilder her også. Men det krydde av mygg så vi kom oss fort i hus...
Det jeg husker dårligst er egentlig hva vi spiste..om jeg da allerede var utslitt, eller om maten ikke var fantastisk kan jeg ikke si så mye om, men den har ikke satt varige spor i alle fall. Det jeg husker er at jeg hadde avtalt med mine servitører at gjestene skulle få spise det de ønsket, og få så mye de ville...men da de gikk på
kjøkkenet for å hente mat ble de satt på plass av han som leverte maten (som av en eller annen grunn bestemte seg for å være igjen og bestemme litt på kjøkkenet) for gjestene skulle serveres to ganger...og kun det!!!
Taler ble avholdt og kaker spist. Toastmasteren hadde noen leker som ble godt mottatt og gaver ble åpnet... Vi hadde levende musikk, og vi danset mye og lenge. Min kjære farmor som var den eldste på festen ville ikke hjem selv om klokka ble over 02.00.
Brylluppsnatta skulle tilbringes på hotell, men det ble en dårlig avsluttning på festen. Rommet hadde bare en seng, og en stol som kunne gjøres om til seng. Av en eller annen grunn orker en ikke finne ut hvordan den stolen kunne slåes ut når klokka nærmer seg 4 på natta....og siden den stakkarslige senga som var der var elendig og gammel ble det en tidlig morning på de som lånte huset vårt siden brudeparet hadde ingen interesse av å være på det trange rommet høyst mer enn nødvendig. Det ble levert en personlig klage til hotellet som beklaget og aldri tok betlat for rommet i det minste... Det kan sies at i dag er det fantastiske hotellet asylmottak.
Alt i alt var dagen fantastisk og alt gikk som planlagt...heldigvis.
Mannen er ikke hjemme på brylluppsdagen så den
glir forbi i stillhet... Men neste år håper jeg at vi får muligheten til å slå litt på stortromma og uner oss en
opplevelse denne dagen.