Her er saken
For meg som jobber med skjønne små barn til daglig, ulike barn med ulike forutsettninger i livet, så kjenner jeg at dette strider mot alt jeg mener er riktig. For de som ikke orker å lese hele saken så dreier det seg altså om de fantastiske menneskene som tar på seg jobben og redde bittesmå liv. Ørsmå babyer på størrelse med smørpakker. De bruker all sin kunnskap og all sin kjærlighet på å redde disse små mennemskene som har muligheten tilå bli noe stort. Samtidig er de da også desverre eksperter på å fjerne liv. Å ta liv fra små skjønne skapninger som kanskje er akkurat like store som naboen sin...men som blir lagt til side for å dø. Jeg er fult klar over at et barn født før uke 25 har lik null sjanse for å overleve på utsiden. Men hvordan vet de at et barn er 24 eller 25 uker gammelt. De kan jo ikke være helt sikre i alle tilfeller. Om jeg ser på mine egne graviditeter, og da kanskje spesielt den siste så var legene veldig uenige om hvor lenge den lille hadde vært i magen da jeg var på uøtralyd første og andre gang. Faktisk så var det snakk om 14 dager forskjell.... Det er jo forskjell på kjemp eller dø for et fortidlig født barn. Når det kommer til sen abort så vil jeg ikke en gang gå inn på tema. Alt jeg kan si er at jeg mest sannsynlig aldri kunne utført noe slikt selv. Til det er jeg alt for glad i livet, alt for glad i barn og ikke minst glad i mangfoldet blant mennesker. Selvsagt er det mange tunge diagnoser, foreldre som ikke ser mulighetene for seg og sitt ufødte barn.. Men nå er jeg så heldig å kjenne flere barn som kanskje hadde blitt valgt bort om de hadde blitt tildelt "feil" foreldre....og de er herlige alle sammen. De er nok krevende, men de gir så uendelig mye tilbake.... Men den avgjørelsen har jeg vært heldig å slippe å ta i livet. Og jeg skal ikke fortelle noen hva de skal gjøre.. Og det var ikke egentlig det som gjorde meg opprørt heller..det var den situasjonen disse flinke legene ble satt i, som må ta valget mellom liv og død til barn som kommer for tidlig, eller som de da aborterer veldig sent.
Heldigvis har de nå vunnet frem med saken sin, og tilstanden hadde forbedret seg. Men fortsatt må det være en hjerteskjærende jobb og ha.
Dette er herved mitt nye livsmotto:
Morskjærlighet er drivstoffet som gjør det mulig for et
vanlig menneske å gjøre det umulige.
Må si meg enig at denne saken er hårreisende..!
SvarSlettBare så det er sakt har jeg stor respekt for foreldre som velger å abortere dersom det er snakk om ett veldig sykt barn der barnet ikke vil kunne leve når det kommer ut pga barnets misdannelser. Uten å gå videre innpå det.
Det et et meget tøft valg. Ett valg der samme hva en havner på vil det følle en resten av livet. Det er utrolig lett å sitte på sidelinjen å kritisere slik, men har en selv vært midt opp i det, vil en fort få ett annet syn på alt..
Men det er ikke det saken handler om. Her er det friske foster som blir fjernet og etterlatt til seg selv for å dø.. noen har til og med hatt ett liv i 1,5 t... For meg er dette helt uforståelig og etter min mening sykt...
Det kan jo ikke være lett for vedkommende som utfører dette heller.. samme hvor erfaren en er...
Kjenner jeg blir både sint og lei meg... jeg håper det er en god grunn for at dette ble gjort.. selv kan jeg ikke finne noen.. men jeg kjenner heller ikke disse menneskenes historie så jeg lar det ligge og håper di klarer å leve med sitt valg..